Hva er svevestøv og veistøv?
Svevestøv er partikler under 100 mikrometer i diameter - til sammenligning er et hårstrå omtrent 60-80 mikrometer tykt. Veistøv oppstår som en blanding av dekkslitasje, bremsestøv, asfalt, sand og grus fra trafikken. Om vinteren holdes mye av dette bundet av snø og fuktighet, men når veiene tørker opp om våren, blir partiklene virvlet opp igjen av trafikken og vinden.
Hvorfor er det et problem?
De minste partiklene er små nok til å trenge ned i lungene og opp i blodet. Ifølge Folkehelseinstituttet kan langvarig eksponering påvirke luftveier, lunger og blodtrykk. Eldre, gravide, barn og personer med luftveisplager regnes som ekstra utsatte grupper. Fra 1. januar 2022 ble kravene til luftkvalitet i Norge skjerpet, slik at kommunene må sette inn tiltak ved lavere forurensningsnivåer enn tidligere.
Et tørt vårvær er nok til at støv som har ligget bundet hele vinteren plutselig blir et luftkvalitetsproblem.
Slik kan støv bindes
- Feiing og spyling av veier og anleggsområder
- Bruk av et fuktighetsbindende middel, som kalsiumklorid, for å binde de siste partiklene
- Særlig aktuelt i byer og tettbygde strøk med mye grusvei og trafikk
Gjelder også byggeplasser
Krystallinsk silikastøv fra betong, mørtel og tegl kan bli helseskadelig når det virvles opp ved sliping, boring eller kapping. Også her er støvbinding og gode rutiner viktige tiltak.
